INDIA OVERLOAD

INDIA  OVERLOAD

Bare timer før avreise og jeg hadde faktisk ikke pakket enda og var vel egentlig tvilende til hele Indiaopplegget. Men så får jeg det bare over meg at jeg kommer til å angre om jeg ikke drar selv om lysten til å fortsette TV kvelden foran sofaen er tilstede. Jeg snur meg rundt, hiver oppi noen overvintra sommerklær i en koffert, glemmer alt av sminke, solbriller og annet stæsj, men husker tannbørsten og passet.. (En dag senere innser jeg at solen henger høyt på himmelen her nede og jeg angrer på at jeg ikke klarte å få med meg barberhøvelen: Mine kritthvite legger med vinterpels er ikke et syn jeg vil tvinge på noen som helst inder så nå er det langbukser som gjelder selv om gradestokken viser opp mot 30.. Og man får visst ikke kjøpt alt overalt… Søren altså..).

Jeg får altså krøkka meg på flyet til India der jeg har bedt om assistanse pga vond rygg. Og servicen uteblir ikke! Med rullestollekspress til innsjekking. Først i køen og ned på hele tre ekstra brede seter så jeg kan ligge helt utstrakt ved behov, kylling med pesto til middag, en flyflaske med hvitvin og «The Artist»  på skjermen. Off we go!!

Holy Cow...

Jodhpur, India: Et og et halvt døgn siden jeg landet på indisk jord. Det kunne like gjerne vært et hav av evighet. Alt er så India her at det er ikke til å tro. Hellige kuer og søppel på veien, horder av mennesker: vakre kvinner i fargerike sari, eldre herrer med skyhøye turban, og tårevåte snørrete nydelige barn som kakker på bilruta og tigger om penger til mat. Ikke et sekund av stillhet. Bilhorn som tuter konstant, folk som roper og hoier og lukten av svette og curry og masse annet jeg ikke vet hva er. Det er India det; sånn er det! Et evigvarende sirkus.

Jeg føler at jeg befinner meg i midten av en eller annen annenrangs Bollywood film og alt skjer liksom utenfor meg selv. Du kjenner kanskje den frustrerende følelsen av og ikke kunne kodene. Jeg kikker meg rundt og det er åpenbart at jeg liksom ikke skjønner greia. Hvordan var det nå igjen? Tørker dem seg med venstre og spiser med høyre eller var det omvendt liksom..??

Bedre ble det ikke av at jeg for et stakket sekund trodde at jeg hadde blitt skikkelig lurt. Jeg gjorden nemlig en avtale med et reisebyrå over nett angående sjåfør og hoteller og sånt. Skikkelig gamlis på tur, men sånn er det når man ikke har brukt brodder på fest.. Uansett, jeg ble plukket opp på flyplassen på natta og brakt til et ikke spesielt hyggelig hotell i et ikke spesielt hyggelig nabolag. Cash, mam, var det første han sa og jeg bare betalte alt cash med en gang. tenkte ikke over det en gang jeg. Jeg fikk en "kvittering"  ved at han skrablet ned noen kråketegn på et fotokopiert papir og en avtale om å hente meg dagen etterpå. Og vekk var dem.. Shit. Og så begynte jeg å tenke på det. Hva om de ikke plukker meg opp dagen etter da?? Og når morgenen kom og ingen var der skjønte jeg at jeg hadde blitt lurt som en annen dum turist. Jeg satte meg i lobbyen og bare tenkte at jaja det måtte jo skje, men første dagen da..!! Men, så skjønner du, ti minutter over tiden står han der. Sjåfør Ram. Off to Jaipur, mam? YES!! Du vet ikke hvor glad jeg ble for å se ham der og da!

Så nå har jeg reist fra Dehli til den «rosa byen» Jaipur og deretter til Jodhpur, den «blå byen» ved ørkenens fot.  Jeg merker at jeg er mer vant til backpacking enn «flashpacking», eller å bli tatt hånd om, det kan bli i overkant mye.. Jeg har min kjære sjåfør Ram med meg nesten konstant og han er svært så hyggelig og i overkant hjelpfull.

Jaipur - Den Rosa byen

I Jaipur tvinget dem på meg en guide som instruerte et hvert sekund på stedene vi besøkte. Stå der, ta bilde der, gå hit, se der… Hjelp! Jeg husker hvorfor jeg ikke liker guidede turer. Jeg får ikke tatt et eneste av de bildene jeg hadde lyst til (Åååhh.. tusen motiver! Det er for øvrig slik over hele linja, konstante motiver hvor enn du kikker…), jeg fikk ikke satt meg ned på en trapp og sugd inn inntrykkene.. Det jeg fikk var en haug av turistbilder med meg selv som motiv.. Det gikk så ille mellom meg og guiden at når han omsider skulle dra meg med inn i en basar full av overprisede tepper blir jeg nødt til å fake et akutt anfall av ryggsmerte og «nesten svime av» bare for å komme meg vekk derfra. Det var det siste jeg så til han for å si det sånn…

Vel, etter en dag på marked og krydder og kuer i haugevis er det snart tid for middag her i Jodhpur. Jeg bor på et av de hotellene som man blir ønsket velkommen med frisk juice og blomsterkrans så det er innenfor «flashpacking» pakka for å si det sånn. Jeg er invitert til privat middag til vertene for hotellet her så nå gjenstår det å se om jeg klarer å oppføre meg i en indisk upper-class dinner… 

Amber Fort - Jaipur (tatt av guiden selvsagt..)

Mette – direkte fra Jodhur!