Det gode liv i Goa

Goa, India: Nå har jentene ankommet Goa! Og de som tror at vi sitter på hippiestrendene i batikkklær og har begynt å gro rastahår må nok tro om igjen.. Ei heller har vi sett noe til trance og tekno eller fullmoonparties. Dessverre, vil kanskje noen si, men vi har altså gjort alt for å slippe unna nettopp alt det som Goa i grunn er kjent blant oss nordmenn for..

Vi har valgt å dra til Agonda Beach lengst sør på Goa. Agonda er veldig langt fra de forhenværende hippiestrendene i sør, nå dessverre omgjort til rene chartermaskiner. Her i sør er tilværelsen mye mer bedagelig og veldig langt unna følelsen av pakkeferie og turistindustri. Etter å ha vært her noen dager vet kelnerne hva vi liker å spise, vi er på hils med flere og jommen ble jeg ikke tatt for en «local» til frokost i dag også..





Om det derimot er natteliv og party party party du er ute etter er det ikke Agonda du skal velge! Her er det stille klokka elleve for å si det sånn. Da er nabostranda Palolem et bedre alternativ ettersom turismen er mye mer utviklet der eller du så må du driste deg opp i turistgryta i nord… (husk å ta med det du har av batikkmønstrede klær ;)).

Det er likevel nok av aktiviteter for dem som har lyst, delfinspotting, båtturer, yoga og slike ting, men det er rart med det, når mang endelig befinner seg på en solseng på en hvit strand i stekende sol blir bare det å få i seg litt lunsj en slags følelse av stress. Og på stranda kan du ligge helt uforstyrret. Her er det ingen som skal selge deg juggel, ingen iskrem-menn som roper høyt eller damer som skal gi deg crapy massasje. Bare stillhet. Og en og annen ku.

rødt flagg = SVÆRE bølger!

Det skumleste som kan skje her er at en kokosnøtt faller i hodet på deg eller at man blir tatt av en bølge.  Og det er klart at Kaisa og jeg klarte det siste! Altså, strømmen er ganske sterk her og det står til og med i Lonely Planet at dumme turister må passe seg for de store bølgene som skyller inn mot stranden. Og i det vi står og gliser bredt i vannet og bedyrer hvor lykkelige vi er, kommer det en superbølge og virvler oss rundt i vannet. Og vi er den typen damer som ikke engang liker å få håret vått… skjønner du?

Etter det som for meg virket som en evighet og etter å ha svelget sånn cirka en liter vann dukker jeg opp til overflaten igjen med skrubbsår på knærne etter å ha blitt dratt bortover i sanda av bølgen. Og med Kaisa gikk det enda verre (… )Hun ser ut som en liten våt puddel når bølgen har skyllet forbi. Helt våt i håret og uten solbrillene, som hun hadde hatt på seg på svømmeturen.. Skrubbsår og vanninntak ble bagateller når hun oppdaget katastrofen som hadde skjedd. «Det var yndlingsbrillene mine!  Det var ekte Marc Jacobs, Mette!» er hennes kommentar til saken.  Brillene er dessverre ikke gjenfunnet. Hun har nå gått til innkjøp av et par nye som hun ikke er fornøyd med.  Men, som hun bedyrer i etterkant: Når noe dårlig skjer, skjer det alltid noe dobbelt så bra med meg.. Så nå henger vi rundt her og venter på det dobbelt så bra…  

Flere brillefine (og dobbelt så gode..) nyheter fra Goa vil følge…