Siste innspurt...

Dehli, India: Siste innspurt i India!!

Agra og Taj Mahal

Må nødt til å få med oss Taj Mahal når vi først er i India! Ryktene skal jo ha det til at bygningen synker, så kanskje dette er siste sjanse?

Man kan kanskje tro det er en liten svipp unna Dehli, men det tok brutale 7 timer å komme seg dit, selv om alle forsikret oss om at det kun tok tre..). Det er dog mulig at det var Kaisas kommentar på sjåførens hornbruk som avgjorde den lange kjøretiden ettersom sjåføren (etter å ha fått denne kommentaren: «Mister, you dont have to horn so much, we are not in a hurry..») raskt skiftet fra en ekstremt aggressiv kjørestil til en ekstremt passiv en.  Nå var det som om han nektet å bruke tuta, og flere ganger så jeg han prøvde å blinke med lysa og gjøre alle mulige andre slags tegn for å si fra i trafikken (som man jo bruker hornet til her i India..). Men, ikke f.. om han skulle tute nei…  

Men, vi kom da frem til slutt.. Og var jo ekstremt spente på dette underverket av et bygg. Bygget, som er det mest kjente i hele landet, er oppført som et gravmonument over stormogulen Shah Jahans yndlingskone Mumtaz Mahal, som døde i 1631. (Han hadde for øvrig ca 200 andre koner også, må ha vært litt av ei dame hu der..). Bygget er en blanding av islamsk og hinduistisk arkitektur, noe som er ganske vanlig her i India ettersom de islamske Shahene ofte tok pene hindu-kvinner til koner.

Mytene er mange rundt The Taj som bygget kalles her. Blant annet at shahen skal ha skåret over armene på de 20 000 designerne og arbeiderne som jobbet med Taj så de aldri kunne lage noe like vakkert igjen. Men ofte blir jo et fjær til flere høner og den historien der hører jeg flere ganger, med armer og fingre og jeg vet ikke hva involvert.. Så jeg vet ikke jeg…

Sant er det i alle fall at shahen planla et Taj til. Rett ovenfor det hvite bygget hadde han planer om å bygge et sort Taj også, men sønnen syns det ble nok pengebruk og stoppet faren fra de ganske så stormannsgale planene, i stedet ble han puttet i fengsel og endte sine dager der med utsikt over.. Ja, hva tror du..??

Vel, når jeg står med utsikt over Taj Mahal, et av verdens mest kjente bygg, føles det nokså underlig. Akkurat det bygget her har man jo sett på utallige bilder og hørt så mye om og nå er det liksom rett fremfor meg. Og slike ting svarer ganske sjeldent til forventningene. For det første er det selvsagt enormt mye folk her.( Husk hvor vi befinner oss.. India!), så det er ikke slik at man entrer inn i Paradisets hage (selv om Taj angivelig er en kopi av denne) med ro og mak, for å stå stille seg opp og suge inn synet. Neida, her puffes det og knipses med bilder og ropes og ja.. Selv inne i selve bygget er det uniformerte menn med enormt høye fløyter som dytter på folkemengden og man kjenner seg litt mer som en fange i et fengsel enn gjest i et av verdens fineste bygg.. Men man kan jo alltids lukke ørene og sette på tunnelsyn og prøve å finne en eller annen slags inviduell ro.. Og det blir man nokså god på etterhvert..

Og det er jo breathtaking. Ingen tvil om det. Det er Taj Mahal. Det som gjør det så spesielt er den ekstreme planleggingen og arbeidet som ligger bak. Ingenting er tilfeldig. Her er hver absolutte minste detalj tenkt på, som sollys, lokalitet, symmetri, fargespeil og alle mulige slike ting.

Hele bygningen er av marmor og dekorasjonen er håndlaget av slepet sten fra alle verdenshjørner.   

 Og mens Kaisa og jeg sitter og nyter solen på et av Taj Mahals platåer og man skulle tro at folka som var der var der for å nyte et av verdens fineste bygg merker vi at de jommen meg ikke tar bilder av Taj men av oss! Snakk om altså.. - Danke ut selveste Taj Mahal! Vi prøver å si nei nei.. ta bilder av bygget i stedet.., men den gang ei.. Det stiller seg opp indere ved siden av oss og spesielt Kaisa med sitt blonde hår er et yndet objekt. Hun vet ikke ordet av det før noen har plassert en forskremt baby i armene hennes som hun må posere med.. Og siden blir det flere som syns at det var en god idé... Da finner vi ut at det kanskje er på tide å forlate The Taj… Ikke minst så marmorbygget kan blomstre i all sin mektighet uten og måtte konkurrere om oppmerksomheten med to bleke nordmenn.. ;)

 Vel tilbake i Dehli fra Agra (snilekjøring selvsagt, men han klarte det på 6 timer denne gangen - uten tuting. Wow! kommenterte Kaisa, kanskje jeg har avvent han…) er vi klare for shopping i Dehli før hjemreisen som nærmer seg. Vi er gode og varme i trøya og vant med India nå tror vi så vi drar direkte til Chandni Chowk, gamlebyen, for å gå i bazaarene. Her er det India i full skala! Alt av folk og fe, tuk-tuker, uteliggere, rickshaws, boder med alt og ingenting, tuting, og kaos og rabalder. Synd å si det, men vi holder ikke ut et minutt før vi må rett inn på McDonalds for å søke dekning mot kaoset! Vi tar oss en kaffe, en pust i bakken og bare kikker på hverandre og ut av vinduet og rister på hodene… Herregud altså, for et hurlumhei..! Men de jentene her gir seg ikke så lett når det gjelder shopping så vi begir oss inn i folkehavet… bare for å finne ut av at det store markedet vi har drømt om i ukesvis er i streik den dagen..  Snakk om flaks :/ Hvor blir det av dobbellykken til Kaisa??

……….

Sightseeing in Dehli

Siste dag (!) i India! Det har vært en fantastisk reise og 3 uker føles egentlig ut som en liten evighet. Det er alltid slik når man er langt hjemmefra, det oppleves som man kommer tilbake fra en annen tid og virkelighet, bare for å oppdage at hjemme i Norge er det de samme nyhetene i avisene, jobben og hjemmet er der som før og bekjente gatelangs sier: «Jøss, så brun du er’a, har du vært på ferie eller??».

Vi har oppført oss som ordentlig turister og vært på en aldri så liten sightseeing i Delhi før avreise i kveld. Vi har sett Det røde fort, som er tvilling med det helt like røde fortet i Agra og altså eiet av den samme gale fyren som eide Taj Mahal. Her klarte vi selvsagt å bruke like mye (om ikke mer..) tid på en liten 10 meters stripe med handlegate enn hele fortets interiør til sammen, men det er en helt annen historie…

Vi har besøkt Raj Gaht, en vakker, blomsterrik og ren og stille (husk dette er India..) park til ære for Gandhi. Det var her han ble kremert etter å ha blitt myrdet i 1948.  

Og til slutt har vi selvsagt besøkt Lotustemplet, eller Bahai House of Worship som det egentlig heter. Poetisk formet som en lotus (Indias nasjonalblomst) til ære for fred på jorden og eliminering av fordommer er det på en måte et universelt gudshus. Her er alle religioner velkomne og til forskjell fra klaustrofobiske og bråkete Taj Mahal er Lotustemplet en indisk oase av nok plass, grønne hager uten søppel og ikke minst ro og fred!

Bedre avslutning på en reise kan man vel ikke ønske seg?? Nå gjenstår bare en siste drink på et av Dehlis høyeste tak så kommer jeg hjem! J Da gjenstår det bare å takke for at dere ble med på turen, kjempegøy å oppleve at mange har hatt lyst til å lese reisebrevene fra India! Takk for det folkens!! J Vi sees hjemme; og husk at for meg kjennes det ut som vi ikke har sett hverandre på evigheter så dere får ha meg unnskyldt om jeg blir litt vel rørt over å se deg! ;)