søndag 25. mars 2012

Gøy i Goa

Goa, India: «Meeeeetteeeeee…!!»
Vi hadde vært på en rolig middag som vanlig (voksne jenter blitt; alltid trøtte ved titiden..- og tenker at det er deilig «å få noe ut av» morgendagen…), og ruslet stille mot bungalowene våre på stranda. Stjerneklart og helt stille. Jeg sier natta til Kaisa og har akkurat åpnet døra til bungalowen min da jeg hører skriket som skjærer gjennom luften. ««Meeeeetteeeeee…!!». 


Jeg stivner til og løper mot lyden: Kaisas bungalow!  Det er ikke bare jeg som har hørt skriket (som virkelig hørtes ut som et dødsskrik.. ), fyren i kiosken ved siden av, som til nå har sovet på benken der inne, farer opp og løper hals over hodet mot samme bungalow. Jeg ser ham komme i spurt med døden i øyne.  Vi løper inn til Kaisa og der ser vi henne stå oppå en stol og hyle som en stukket gris. Hva skjer? roper vi. (Hvor er voldtektsmannen…?? tenker jeg.. ).

Der, sier hun, med desperasjonen i blikket, og peker ned på gulvet. Vi ser ingen. Ingenting.

-        -   Hvor da? Hva da?  
-         -  Deeeeeerrr.. Ser dere ikke? Herregud!! Kakkerlakker!! Der der… Uuuuæææææææ-…….    



Beina går som trommestikker oppi stolen og mannen fra kiosken kikker på henne med en blanding av lettelse, forundring og frustrasjon. « I thougt she were dying», hvisker han til meg.  «Yes.. Kakkerlakker kan være skumle nok», svarer jeg..  Jeg ser han prøver desperat og holde seg alvorlig mens han hører på Kaisas alvorlige vitneberetning om udyrene.


Så starter jakten på kakkerlakkene. Fyren fra kiosken får hovedoppgaven med å fange dem, jeg skal hjelpe til, mens Kaisa får fri fra tjenesten. Han væpnes med et stykke toalettpapir og under senga bærer det. Mens han ligger under der og prøver å fange dem ser jeg hele senga lee seg mens fyren rister av latter.. Etter en vilter jakt fanger han tre stykker. Og Kaisa kan gå til sengs etter at vår histories helt har sprayet med udyrsspray, kastet ut en melon (som for øvrig fikk skylden for den bedrøvelige situasjonen) og sjekket at myggnettet er intakt.  


Men Kaisa får en urolig natt fullt av kakkerlakkmareritt og dagen etter er det ikke tvil: Her på Agonda har det blitt for farlig nå! Så vi blir enige om å pakke sakene våre og flytte til Palolem.


Palolem

Så nå er vi her på Palolem.. Hit vi altså ikke skulle, men som nå er paradiset fritt for kakkerlakker. Vel, paradis og paradis.. Her er det mindre strand og ikke fullt så fine bungalows, mer bråk, mer søppel og fler og mye yngre folk enn på Agonda. Kaisa i en sandete og møkkete beachshack er et bilde det ikke er så lett å glemme..
«Jeg trodde vi skulle på 5 stjerners luksus i Goa jeg, Mette. Så ender vi her..» 
Livet er  herlig med Kaisa på tur!


Mari, stakkar, har rukket å få den obligatoriske indiske magesjauen i løpet av dagen og må bli igjen på Agonda til hun blir frisk... Så det ser visst ikke ut som Kaisas forventning om dobbelt lykke har innfridd helt enda. Tvert imot. Her har det bare gått nedover... Så gjenstår det og se om den store lykken treffer oss i løpet av dagene vi har igjen! 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar